Hva er forholdet mellom tro og tvil? Hvorfor skal du ikke frykte tvilen, men heller omfavne den? Dette innlegget er et forsøk på å besvare disse to spørsmålene.
Bare en pust skiller tro fra tvil,
- Omar Khayyam, persisk dikter
Folk tror på mye rart, religion er et av disse rare tingene som de fleste av oss dødelige tror på. Noen mennesker tror at menneskets natur er god, andre tror at den er ond. Mens andre vil si det er våre valg som forteller oss om vi er gode eller onde.
Men det hele er fortsatt tro. Ikke noe mer enn det. Troen kan også ha noe sammenheng med tillit, noe det gjør for mange troende mennesker. Man tror og stoler på at Gud eksisterer. Man tror og stoler på at det finnes et neste liv. Man tror og stoler på at den troen man har idag er den riktige, sanne og den som vil gi deg evig lykke – eller mer spesifikt belønning. Man tror – rett og slett.
Noen mennesker tror at troen løfter fjell – mon tro om ens tro kan løfte K2? Eller kanskje man tror at troen kan løfte et fjell, det hele er vel et tolkningsspørsmål? Jeg vet bare om at folk har besteget fjellet. Aldri hørt om et tilfelle hvor mennesker har holdt en bønn sammen og hvor man har ved hjelp av denne bønnens kraft løftet fjellet. Har du hørt om et slikt tilfelle?
Tro er fint å ha, noen ganger mer enn andre ganger. Det er noe som kan være skapende, i den forstand at det skaper et fellesskap for de troende. Men det kan også være det stikk motsatte. Tro kan ødelegge både individer og samfunn. Først og fremst hvis troen er veldig dogmatisk og bokstavelig. Med andre ord hvis troen er veldig slem og den gir grobunn for hat av de som ikke tror på det du tror på. En slik tro må du for all del – holde deg langt unna!
Troen har en ond tvilling som går under navnet tvil. Smak på det ordet. Det smaker surt og bittert, for ikke å snakke om at det er et fryktelig stygt navn. En del av de som er tilhengere av troen vil mene det, ikke alle, men en del av dem, kanskje nesten alle vil jeg tro. Særlig de som kaller seg selv: de rettroende. Ifølge de rettroende så er tvilen skadelig for den troende. Det eneste som er verre enn tvilen er vel synden? Eller kanskje du synder ved å tvile?
Tvilen kommer luskende i ny og ne, som en tyv i mørket som ønsker å stjele fra deg troen. Uten at du vet det. Den hvisker følgende i dine ører: Kanskje du tar feil? Kanskje du ikke burde gjøre det? Kanskje den bønnen er bortkastet? Kanskje din religion er feil? Kanskje Gud eksisterer ikke?
Ulikt tro som kan være arrogant i sin væremåte, så er tvilen sånt sett ydmyk. Den fører deg ut av den blindveien som den bokstavelige og dogmatiske troen fører deg til. Den plager deg, den irriterer deg og den gir deg rett og slett hodepine!
Du blir selvfølgelig oppgitt over at du kan ha slike onde og skitne tanker – du som er et troende menneske og som setter din lit hos det skjønne og gode som går under navnet: troen. Men er tvilen i realiteten skitten? Er tvilen i realiteten noe ondt? Kanskje det er den som gjør deg menneskelig? Nå vil du rope, nei der tar du feil! Alle mennesker har trodd på noe siden tidens morgen, og hvis du ikke har noe tro, så er det noe riv ruskende galt med deg (og ikke alle andre som har en tro)! Det er sant at mennesker har trodd på mye rart siden tidens morgen. Visste du for eksempel at det var vanlig å tro at jorda var flat før i tiden? Men noen mennesker tvilte og det ble motbevist. Visste du for eksempel at Tor var en gud som man tilba her til lands, inntil 1000 år siden? Hva skjedde med Tor? Jo, du kan få “han” på Bluray. Eller kanskje det er Hollywood-innspillingen av Marvels Thor? Jeg kan ikke se forskjellen. Jeg la bare merke til at guden Heimdal så ikke så “norrøn” ut i den filmen.
Du sier tvilen er ikke statisk som troen? Den gir deg ikke den samme tryggheten som troen gjør? Den samme selvsikkerheten? Alt det er vel riktig i mange tilfeller. Men det som gjør tvilen sterk er jo at den er dynamisk. Jeg tviler, ergo er jeg. Nei, du må ikke skamme deg for tvilen. Du må ta vare på tvilen som om den var det mest dyrebare du har. Fordi tvilen, ulikt troen, gir deg to ting. Enten styrker den din tro eller gjør den svak, slik at du forkaster den for noe bedre. Det høres jo ut som en bra deal?
Tro løfter kanskje fjell, men tvilen er det som gjør deg til et menneske. Fordi tvilen utspringer fra den menneskelige fornuften. På tross av sine feil og mangler er den en uvurderlige gave å ha.
(Gustave Dore,1863)
